.... selv om været kunne ha vært bedre da. Tenkte liksom jeg kunne fått tatt et bilde av guttene på grønt gress jeg, men det kunne jeg jo bare glemme... hehe... Fikk jo tatt dette da i alle fall, og det ble jo fint synes jeg!
Begynner med å fortelle litt om 16. mai jeg, for da gikk Ørjan i tog i Tistedal med barnehagen. Var fint vær hele dagen, ja, helt frem til toget skulle begynne... For når vi hadde parkert og fikk ut vogna til Daniel, da begynte det å regne, og så kom det store hagl ned... Hjelpes meg, men det gikk jo greit da, for det ga seg heldigvis. Her er Daniel midt i regnet...
Her kommer Ørjan i toget, litt dårlig vær, men humøret er det ingenting å si noe på i alle fall. Tommy og Andreas går sammen med Ørjan her.
Her er været litt bedre, i alle fall ikke noe hagl og sånt da... hehe... Ørjan blir trillet av Haris.
En fornøyd gutt som har gått i tog.
Her er Ørjan sammen med Mia og Tommy, de satt på med pappa tilbake til barnehagen igjen.
Da Ørjan kom hjem hadde vi fått besøk av tante Unni, onkel Raymond og Heidi, og Ørjan var storfornøyd med besøk. Han er veldig glade i dem, Daniel også. De tar turen innom så ofte de kan. Vi disket opp med rundstykker og kaffe og brus, og det var en veldig koselig dag. Her har Ørjan med seg flagget som han hadde i barnehagen.
Tante Unni og Daniel koser.
Guttene fikk flotte drikkeflasker i gaver, og melkerull, noe tante Unni alltid har med til dem! :)Så var det 17. mai da, med gråvær, regn og iskald vind. Så noe barnetog ble det ikke på oss denne gangen, er ikke noe moro å fryse rompa av seg heller da, men siden vi var kledde alle sammen så bestemte vi oss for å ta en kjøretur i alle fall, bare sånn for å komme oss ut. Her er alle tre guttene mine i finstasen!
Av alle steder endte vi opp på Nordby i Sverige vi da, og der var det jammen flere som hadde tenkt det samme. Mange som ikke feirer 17. mai gitt... Spesielt når det er dårlig vær kanskje.... Men vi måtte jo feire litt, så vi gikk og spiste litt, egg og bacon til oss voksne, og pølse og chips til ungene, og det falt jo i smak det.
Her venter Daniel på mat. Han har sånn bandanasmekk, og på denne står det "Hurra!" Måtte jo bare ha den.
Og IS må man jo ha på 17. mai, og den gikk ned på høykant hos begge to.
Så kjørte vi hjemover, etter en liten tur innom for å kjøpe litt godteri til ungene, og da var det litt lek og moro hjemme. Her sitter begge guttene og snurrer i stolen min.
Og så måtte jeg jo ha bilde av meg og guttene mine sammen også. 
Så kom Morten på besøk, og da spiste vi spekemat og koste oss veldig. Ørjan er sulten her, og venter på melon! (Beste han vet.)
Daniel har allerede begynt han, koser seg med eggerøre.
Godt med mat ja.
Selv om det ikke var det beste været, så hadde vi da en koselig dag alikevel. Synes det aller beste er å dresse opp ungene litt jeg da, og se forventningen og gleden i øynene deres. Det er det 17. mai handler om for meg nå i alle fall. At ungene har det bra.
Så fant han det store pianoet som står der, og måtte teste det litt. 
Han ville også kaste noen penger i denne fontenen.
Var meningen vi skulle tidlig ned til MR, men så fant de visst ut at de skulle prøve å ta CT mens han var våken, men for en liten 4-åring som skal undersøke alt, så var det ikke så lett å ligge musestille, og etter min mening var de alt for stressa der også, så det gikk rett og slett ikke... Da måtte vi opp igjen på rommet, og måtte vente til 10 for å få komme ned til narkose. Ørjan fikk se litt på Disney i mens da, så han klagde ikke, men forsto ikke hvorfor han ikke kunne få litt drikke, men det var jo greit da. Flinke gutten min. Jeg var med ned når han skulle i narkose. De fikk satt inn en veneflon på andre forsøk, og de ga han narkosen i den, han tellet til 5, og så ble han veldig tung på fanget mitt. Synes det var litt trist det der jeg altså, men vet jo at det er nødvendig. Det kom noen tårer når jeg gikk ut, men det var nok bare reaksjonen. Så gikk jeg og satt meg på den lille terrassen utenfor avdelingen, litt frisk luft gjorde godt, mens jeg ventet på at Ørjan skulle blir ferdig med alt. Han tok både MR, CT og fikk lagt inn et målekateter for cystometrien. Han kom opp på avdelingen ved 1-tiden, og våknet en times tid etterpå. Han var i fin form heldigvis, så da han våknet fikk han hvile seg littegrann før de kjørte han ned til poliklinikken hvor de måtte ta cystometrien, det er hvordan trykket i blæra fungerer. Han var så flink, lå helt stille mens de målte og tisset i stråle da han var ferdig også. Veldig bra, resultatene får vi i posten, så får satse på at de var fornøyde med det de så og fikk målt. Så gikk turen opp på avdelingen igjen ved halv 4 tiden, og da fikk han tatt ut veneflonen, fikk på litt klær og satt han i rullestolen. Da var han i finfin form etterpå, men veldig sulten og veldig tørst. Så da ble det en tur på kjøkkenet og den som spiste 4 store brødskiver og drakk masse melk, det var Ørjangutten vår ja. Så var det tid for å ta røngten for å se hva shunten sto på, og da var klokka blitt 5. Det gikk veldig bra, Ørjan var kjempeflink, selv om han var ganske så sliten. Da vi kom opp igjen fikk vi vite at den fortsatt sto på 6, det skal den gjøre. Så da var det bare å vente på drosjen, som kom punktlig. Og etter en laaang drosjetur, så var vi endelig hjemme litt før 20:00. Daniel og Bjørn satt i sofaen og ventet på oss, og spør om det var godt å komme hjem da. Ørjan sovnet som en stein i senga si, det hadde vært en laaang dag. Og i dag ringte de fra Riksen med beskjed om at legene var veldig fornøyde med bildene, og at det nå ikke ble noen ny kontroll før til høsten igjen, men da bare poliklinisk. Nå blir det spennende å høre resultatet fra blæretrykksmålingen, det tar nok ikke såå lang tid vil jeg tro. Og godgutten har vært i barnehagen i dag, ikke noe som bærer preg av gårsdagens strabaser.
